De aller fleste ledere har et system for å sette mål, det er oppfølgingen som glipper i en travel hverdag.
I Considium jobber vi med ambisiøse ledere og team som skal skape resultater og nå mål.Vi bruker kinderegget Resultatsikring som arbeidsform: Teamet oppnår bedre resultater, motivasjonen øker og teamfølelse styrkes.
- Etabler rammer for møtet
Alle i teamet må delta på resultatsikringsmøtene. Møtet er obligatorisk. Sett derfor møtedatoer frem i tid. En gang i måneden er vanlig. Et vanlig resultatsikringsmøte varer 2-3 timer avhengig av antall medlemmer i teamet.
Reultatsikringsmøter er teamutvikling i praksis. Teamets resultater er det viktigste, ikke individet. Samtidig er teamet summen av individene. Dette fordrer både et individuelt og et kollektivt ansvar for resultatene. - Gjennomfør møtet med stram regi
Hensikten med resultatsikringsmøtet er å sikre at teamet når sine mål.
I veldig mange møter er det en tendens til å se bakover, finne syndebukker og unnskyldninger på hvorfor man ikke er i rute eller har gjort det man skulle, samt å bruke mye tid på diverse diskusjoner. På resultatsikringsmøtet skal dere se fremover og fokusere på målene. Hvis dere ikke er i rute, kan dere sette inn korrektive tiltak. Den stramme regien er uvant for mange i starten, men den sikrer at møtet blir godt og effektivt. I forkant av møtet sendes alle målskjemaene ut i teamet slik at dere kan lese gjennom og se hvordan alle ligger an. Dette gjør dere for å forberede innspill til hverandre. - Bruk individuelle målskjemaer
Målskjemaene inneholder både måltall og arbeidsmål. Møtet starter med en kartlegging av hvem som er i rute for å nå sine mål. Svaret er enten ja eller nei. Hensikten med å få denne oversikten er at dere skal disponere tiden godt i møtet og bruke mest tid på de som melder nei. Det er de som nå trenger teamets hjelp.
Så kommer hvert teammedlem frem og presenterer sitt målskjema. Er du i rute, er bare spørsmålet om du ser noen farer. Hvis noen melder ja, og andre er skeptiske til det, utfordrer dere hverandre. - Prioriter de som trenger hjelp
Teamet hjelper hverandre med tips til hvordan målet kan nås. Dette gjøres også med en stram regi. De som gir innspill skal si «Jeg synes du skal…..». På den måten blir rådene veldig konkrete.
Den som mottar rådet skal notere dette ned, takke og ikke kommentere på rådet. Det kan holde hardt, men dette skal ikke utarte til en diskusjon. Mottaker kan kun stille spørsmål rundt rådet hvis han eller hun ikke forstår hva som menes. - Involver i hverandre arbeid
Tipsrunden i resultatsikring tvinger teamdeltakerne til å engasjere seg i hverandres arbeid og utfordringer. I mange bedrifter er dette fraværende, disse bruker gjerne begrepet siloer om egne enheter. I resultatsikringsmøtene lages det en trygg arena for å engasjere seg i andres ansvarsområde. Det er bare positivt, selv om det oppleves uvant for mange i starten. Hvem er jeg til å gi han råd?
Veldig ofte ser vi at de beste rådene kommer fra folk som ikke er tettest på utfordringen.
Resultatsikring er teamutvikling i praksis. Teamet engasjerer seg og støtter hverandre. Den som trenger hjelp, får det. Dere finner løsninger, ikke syndebukker.
Teamet er avhengig av hverandre, så dette er til alles fordel.
De som jobber på denne måten avdekker pratmakerne, de som er vant til å prate seg vekk og ikke holder det de lover. Se artikkelen her fra den første resultatsikringen hos en bilforhandler hvor pratmakeren avslørte seg selv.
Jeg avslutter med en historie om hvorfor dere trenger å prioritere oppfølging.
Du kjenner sikkert begrepet prokrastinering – vår hang til å utsette. For å se nærmere på dette ble det foretatt et større eksperiment i USA: «Fighting Procrastination in the Workplace: An Experiment» av National Bureau of Economic Research.
Målgruppen for eksperimentet var en avdeling i en bank i USA. Det viste seg at det meste av arbeidet ble gjort de to siste ukene i måneden, like før den månedlige bonusen ble kalkulert og utbetalt.
60 bankfilialer ble med i eksperimentet og delt inn i en kontrollgruppe og en eksperimentgruppe. Undersøkelsen viste at medarbeiderne syntes at det var vanskelig å planlegge og at 60 % hadde et høyt stressnivå siste uke før innspurt mot 3 % i den første uken.
De etablerte et system som hjalp de ansatte å planlegge ukentlige delmål i løpet av hver måned. De som klarte de ukentlige målene fikk små premier som kinobilletter og en flaske vin.
Mellomlederne fikk i oppgave å følge opp de ansatte jevnlig og diskutere oppnåelsen av delmål. Den månedlige bonusstrukturen ble ikke endret.
Resultater:
- Jevn arbeidsinnsats hele måneden
- Hver arbeidstaker oppnådde en høyere månedlig bonus
- Redusert stressnivå
- Økt trivsel
Hva skjedde etter eksperimentet?
Jo da! Folk gikk umiddelbart tilbake til sitt gamle mønster!
Det viser at selv om man vet hva man bør gjøre må bedriftene ha systemer som hjelper mot trang til utsettelse.
Jeg heter Vivi-Ann Hilde og er partner i konsulentselskapet Considium . Vi bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Jeg er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Du er hjertelig velkommen til å snakke med meg eller en av de andre partnerne i Considium hvis du vil høre nærmere om resultatsikring i ditt team eller din bedrift.
Se bloggen hildeombusiness.no for flere artikler om ledelse.
Dette var spennende og lærerik lesing, Vivi-Ann. Det er mange ledere som kan benytte denne metodikken for å øke tempoet på sin utvikling. Det er jo fortsatt ganske vanlig at ledere setter mål og glemmer dem!
Takk for tilbakemelding, Thomas. Ja, denne måten å jobbe på har vist seg å være veldig effektiv. Teamet oppnår bedre resultater og medlemmene i teamet opplever at det er nyttig og motiverende å få hjelp av kolleger når de som mest trenger det.