Dette er en av de viktigste grunnstenene i ledelse: At leder har en relasjon til sine medarbeidere. Medarbeidere vil bli sett og lyttet til. Svært mange medarbeidere opplever at de ikke blir sett. Hva betyr det egentlig å bli sett? Det betyr at leder tar seg tid og viser interesse for medarbeider.
Jeg jobbet for en stund siden med en leder på dette området. Hun var svært faglig dyktig, men svak på relasjonsledelse. Som hun selv sa; hun var ikke spesielt interessert i hvor medarbeiderne hadde vært på ferie, hun var mer interessert i hva de skulle gjøre for å nå neste kvartalsbudsjett. Medarbeiderne opplevde henne som en dårlig leder fordi hun ikke så dem. Hun hadde fått beskjed fra ledelsen i bedriften om at hun måtte forbedre seg her, ellers ville hun miste jobben. Hun elsket sin jobb, så hun var svært motivert for å gjøre det som skulle til for å lykkes. Selv om hun var en ener i sitt fag, var ikke det nok. Ledere må også håndtere mennesker.
Hun måtte endre adferd: Vise interesse. Ikke bare prate jobb i lunsjen. Lytte. Involvere medarbeidere i løsninger og diskusjoner. Lederen gikk systematisk til verks; skrev ned det hun skulle gjøre og satt i gang. Hun lyktes og er fortsatt i jobben. Og medarbeiderne er fornøyde med sin ”nye” leder.
Relasjonsorientering krever tid. Rydd tid! Se på oppgaveorientering for hvordan finne tid i kvadrant 2.
Del av relasjonsorienteringen er å gi medarbeiderne konstruktive tilbakemeldinger. Dette er både ris og ros. Tilbakemeldinger er en forutsetning for læring og utvikling, både på individ- og bedriftsnivå.
Husk når du gir tilbakemeldinger:
- Gi det personlig
- Gi det på adferd, ikke på person.
- Jeg opplever at…Husk at det ikke er en fasit, men det du opplever.
- Ha en god intensjon.
En naturlig reaksjon på negative tilbakemeldinger er å gå i forsvar. Hensikten med tilbakemeldinger er å få en positiv endring. Da jeg tok coaching-utdannelsen lærte vi en modell for tilbakemelding som het Sandwich-modellen som gjør at at folk ikke går rett i forsvar. Det er fordi den starter med å anerkjenne. Du starter med 1-3 spesifikt positive ting (på adferd), og 1 område for forbedring (adferd), så en positiv avrunding.
Eksempel:
Møtet ble veldig interessant fordi du involverte alle i diskusjonen. Det fungerte også fint at du tok det resymeet i starten av møtet for å bringe alle inn i situasjonen. Og hvis du snakker litt saktere kommer poengene enda bedre frem. Men alt i alt et kjempegodt møte!
Legg merke til at jeg ikke bruker ordet men, men ordet OG, når jeg skal komme med et område for forbedring. Ordet men vil punktere rosen. Små ord, men stor psykologi.
Sandwich-modellen virker fint på meg, til tross for at jeg, i følge min mann, ikke tåler kritikk.
Relasjonsledelse er også å være en coachende leder. Å innta den coachende lederrollen høres lett ut, men er lettere sagt enn gjort. Coachende ledere gir ikke svaret – de stiller spørsmål. Dette er naturstridig for de fleste ledere. Ledere er flinke, derfor har de blitt ledere. Ledere er løsningsorienterte. De er vant til å tenke lynraskt og komme med svar og løsning. Dette er i kontrast til den coachende lederen som ikke skal gi svaret, men la medarbeider finne det.
Det geniale ved coaching er at medarbeidere som finner svaret selv blir veldig fornøyd. Svar og forslag man selv har kommet med, oppleves som mye bedre enn de som andre foreslår.
En coachende leder viser tillit til medarbeideren: Jeg tror du, kjære medarbeider, har bedre svar enn meg! Dette er sterkt motiverende.
I tillegg til motiverte medarbeidere gir coachende lederskap mer selvstendige medarbeidere. De får tillitt og trening i selv å finne svar og løsninger. Dette er en forutsetning for effektivitet.
Relasjonsorientering er en av 5 områder en leder må beherske. For å se de andre: