
En sentral teori innen forhandlingsteknikk er BATNA, Best Alternative to Negotiated Agreement, dine alternativer til å få til en avtale i den aktuelle forhandling.
Men i virkeligheten er det ofte vanskelig å se noen alternativer.
I denne artikkelen skal du få mine beste råd når du skal forhandle med dårlige kort på hånden:
- Når motpart stiller ultimatum
- Når du går inn i forhandlingen med lav selvtillit
- Når du ikke har noen fullgode alternativer
- Når du skal vurdere motparts preferanser og behov
- Når kommunikasjonen kan ødelegge forhandlingen
- Når objektive argumenter kan gi legitimitet
Å ikke ha alternativer gjør deg sårbar og svekker din forhandlingsposisjon.
Innkjøpere har kanskje bare en mulig leverandør som kan møte dem på tid, kvalitet eller produkt. Leverandører er kanskje helt avhengig av en stor kunde.
I denne typen forhandlinger gir ofte den sterke part et ultimatum. Motpart opplever da gjerne å ha to valg. Enten akseptere kravene eller bryte forhandlingen.
Men det behøver ikke være slik.
Anerkjenn at situasjonen er vanskelig. Vær kreativ. Kan det være noen alternativer som ennå ikke er lagt på bordet?
Ultimatum stilles ofte i affekt av en part som ikke selv ser noen vei ut av forhandlingen eller begynner å bli grundig lei.
Det behøver derfor ikke bety at det må være over.
2. Styrk selvtilliten.
Veldig mange undervurderer egen posisjon og overvurderer motpart. Jeg har møtt mange store, imponerende bedrifter som i møte med en motpart har blitt så redusert at de har mistet selvtilliten.
For eksempel en norsk detaljistkjede innen kosmetikk som jeg trente for noen år siden. De møtte mange store, internasjonale leverandører som hadde interesse av å få de norske innkjøperne til å føle seg små. Kanskje var kjeden liten i global sammenheng. De omsatte for over 1 milliard kroner. Men de var uansett en betydelig kunde for leverandøren, de var sikre betalere og en toneangivende aktør i et interessant marked. Altså slett ikke ubetydelige. Det er viktig å minne seg selv om sine styrker og jobbe med selvtilliten i mentale forberedelser til forhandlingen.
Motsatt er det mange som overvurderer motpart. Selv om motpart virker aldri så proff og stor, vil det være forhold som uroer dem og svakheter hos dem også. La oss ta en stor dagligvarekjede. De har mye makt og det kan virke som de bare er opptatt av pris og at de kan diktere denne. Men det vil også være andre forhold som betyr noe for dem i valg av leverandør, for eksempel bidrag til posisjon i markedet ved innovative produkter, kvalitet på produktene, leveransesikkerhet osv.
3. Finn alternativer (selv om de er halvgode)
I artikkelen i HBR, Negotiating When There Is No Plan B, skriver forfatterne at selv om du ikke har et fullgodt alternativ, kan du lete etter erstatninger som dekker deler av behovet ditt. Det reduserer avhengigheten noe og styrker deg i forhandlingen, mens dere jobber mot en bedre løsning.
Poenget er å tenke bredere enn «alt eller ingenting». Sjelden er situasjonen så låst som den føles i øyeblikket.
Har du bare én leverandør som kan levere riktig kvalitet til rett tid? Se om flere mindre leverandører til sammen kan dekke deler av volumet. Er du helt avhengig av én stor kunde? Undersøk om det finnes mindre kunder som til sammen kan redusere sårbarheten, selv om ingen av dem alene kan erstatte den store.
Noen ganger ligger løsningen også i å justere egne krav. En innkjøper som insisterer på én bestemt spesifikasjon, kan oppdage at et snev av fleksibilitet på leveringstid eller emballasje åpner for flere leverandører å velge mellom.
Det viktige er ikke at det halvgode alternativet er perfekt. Det viktige er at det finnes – i hvert fall i tankene dine. For når du vet at du har noe å falle tilbake på, om enn ikke ideelt, endrer det hvordan du opptrer ved bordet. Du forhandler fra en roligere, mindre desperat posisjon. Og det merker motparten.
4. Identifiser hva som er viktig for motpart.
Du forhandler med personer, ikke med organisasjoner. Hva er viktig for akkurat den eller de du forhandler med?
Du kan for eksempel ha en leverandør som krever en stor prisøkning. Du skal møte en forhandler som jobber i en avdeling som må vise til omsetningsvekst og derfor er mest opptatt av volum. Det kan du bruke: Vil du ha økt volum til dagens pris eller redusert volum til en høyere pris?
5. Formuler deg smart. Ikke tru, men advar.
Hvordan du ordlegger deg i en forhandling betyr mye. Det viktigste du kan gjøre er å gi motpart følelsen av å bli sett, hørt og respektert. Det koster ingenting.
Forhandling er en stressende situasjon og trigger følelser. Vær forsiktig med å provosere motpart. Mange har avsluttet en forhandling på grunn av irritasjon over motpart og forlatt en forhandling de absolutt burde gjennomført for sitt eget beste. Mange kjenner seg igjen i dette fra dagliglivet. Det kan være at du har vært i en butikk og fått så dårlig service at du ikke vil handle der. Selv om de har produkter du egentlig ønsker.
Du kan få krav du ikke kan gå med på. Da kan du for eksempel si: Vi har dessverre ikke mulighet til å betale den prisen du skisserer. Hvis vi ikke kan få til noe mer fornuftig, blir vi tvunget til å finne alternativer.
Du truer ikke, men du er tydelig på at det ikke er akseptabelt.
6. Bruk legitimitet

Min professor i forhandlingsteknikk på INSEAD, Horacio Falcão, har utviklet rammeverket Value Negotiation, der legitimitet er et kjernebegrep – tenkt som et alternativ til å bruke makt.
Legitimitet henger sammen med opplevelsen av rettferdighet, en sterk og dypt menneskelig verdi. I stedet for at den sterkeste parten presser gjennom sine krav, bør partene bruke objektive, legitime kriterier til å begrunne dem.
Et eksempel: Du skal kjøpe en brukt bolig. Selgeren ber om 4,5 millioner. I stedet for å bare si «det er for dyrt, jeg gir 4 millioner» – som blir en ren maktkamp om tall – bruker du legitimitet: «Tilsvarende boliger i området er solgt for 3,9–4,2 millioner de siste seks månedene. Tilstandsrapporten viser fukt i kjelleren som koster ca. 150 000 kr å utbedre. Og eiendomsskattetaksten ligger på 4,1 millioner.»
Selgeren kan svare med sine egne legitime argumenter – kanskje boligen har nyoppusset bad og kjøkken, eller det foreligger et annet bud på 4,3 millioner. Poenget er at ingen av dere sier «fordi jeg vil ha det sånn». Dere diskuterer i stedet hvilke kriterier som er relevante.
Selv om du ender på 4,15 millioner i stedet for din opprinnelige ønskepris, kan du forsvare avtalen fordi den er begrunnet i noe objektivt – ikke bare at du ga etter for press. Og selgeren føler seg ikke lurt, fordi hen forsto hvorfor du la deg på det nivået. Dere krangler om fakta og standarder, ikke om vilje og makt.
Lykke til i krevende forhandlinger! Du sitter aldri helt uten kort. Og selv om de ikke er de beste, så kan du oppnå mye ved å lære å spille dem godt.

Jeg heter Vivi-Ann Hilde og er partner i konsulentselskapet Considium og ekspert i ledelse og forhandlingsteknikk. Vi bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Jeg er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Velkommen til å ta kontakt hvis du har spørsmål om trening i forhandlingsteknikk.
Vi har også åpne kurs i forhandlingsteknikk.
Se bloggen hildeombusiness.no for flere artikler om forhandlingsteknikk og ledelse.

















