Her forleden skulle jeg ha kurs for nye ledere. Jeg så på deltakerlisten og oppdaget at naboen var påmeldt. Han dukket ikke opp på kurset, men jeg møtte han noen dager senere. Jeg lurte da på hvor det ble av han på lederkurset. Nei, heldigvis slapp jeg unna det, sa han, moren min kom på sykehus. Du skjønner, jeg vil ikke være leder. Jeg er blitt plassert i en lederjobb, og sendt på lederkurs, begge deler mot min vilje.

Min nabo er en meget dedikert fagperson. Han har lang utdannelse innen sitt fagområde. Han elsker å fordype seg i tekniske detaljer og faglige utfordringer.  Dette har gitt han stor suksess i jobben og han er blant de fremste i landet innen sitt felt.

Bedriftens hans fikk nylig nye eiere med ny ledelse og nye planer. Min nabo ble plukket ut til å være leder for et team. Han fikk personalansvar og ny tittel og skulle lede en gjeng med likesinnete fagfolk. Gratulerer – du er blitt leder!

Men naboen var slett ikke glad. Han ønsket ikke å være leder. Han ville fortsette med det han likte best av alt, nemlig faglige utfordringer og problemstillinger.

Dette er ikke uvanlig.  Mange ledere vil ikke være ledere.

Noen opplever dette som en veldig vanskelig situasjon å komme i. De vil ikke skuffe bedriften som satser på dem. De vil ikke virke utakknemlige mot tillit de blir vist. De vil ikke virke uambisiøse.  Noen tar derfor på seg lederrollen til tross for at de ikke vil. Konsekvensen er ofte tragisk.

Bedriften mister en dyktig fagperson og får en dårlig leder.

Hva er årsaken til at noen ikke vil bli ledere?

For noen, som min nabo er det rett og slett manglende interesse for faget ledelse. De er lykkeligst når de får prioritere faglige utfordringer.  Andre er fornøyd med akkurat de arbeidsoppgavene de har.

Andre grunner til at noen ikke vil bli leder kan være

1. Manglende kompetanse og kunnskap
«Hva gjør egentlig en god leder»?

2. Dårlig erfaring
«Jeg har forsøkt å være leder en gang. Det gikk ikke så bra. Ledelse er nok ikke noe for meg».

3. Frykten for å feile
«Jeg er en dyktig fagperson, jeg tar ikke sjansen på å bli en mislykket leder».

Hva bør bedrifter så gjøre?

For medarbeidere, som min nabo, må bedrifter respektere at deres styrke ligger i faget. De må få fortsette der de har sin styrke.

Se for øvrig en av fallgruvene i ny lederjobb: Slipper du din tidligere rolle?

Bedrifter må etablere alternative karriereveier som ikke innebærer personalansvar og lederrolle for å få høyere lønn.

Hvis grunnen til ikke å ville bli leder er manglende kunnskap, dårlig erfaring eller frykt for å feile er opplæring og støtte viktige virkemidler. Det betyr at bedriftens ledere må identifisere den reelle årsak til at medarbeidere ikke vil påta seg lederansvar.

Noen vil sikkert hevde at bedrifter ikke skal akseptere at flinke folk ikke vil være ledere og at det er akkurat de som bør være det.

Det er alle bedrifters utfordring å identifisere hvem av de motvillige som skal velges ut og utvikles til ledere, og hvem de skal la være i fred for ledelse. Jeg anbefaler alle bedrifter og deres ledelse å være seg bevisst dette skillet.

For min nabo endte det bra. Hans ledere så tegningen. Han ble kvitt lederåket og fikk fortsette med sitt kjære fag.

For nærmere informasjon, er du velkommen til å kontakte partner i Considium, Vivi-Ann Hilde.