Flinkisene forsømmes – både på skolen og på jobben

Mottoet i norsk skole har lenge vært at alle skal med. Er det nok? Kanskje er det ikke det som skal til for å bringe Norge videre som kunnskapsnasjon. Dette er trolig medvirkende til at regjeringen i 2015 nedsatte Jøsendalutvalget for å se på skolens håndtering av høyt presterende elever og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene.

Undersøkelser viser at det i Norge er få elever blant de aller høyest presterende i basisfag sammenlignet med andre land.

Rapporten som nå har kommet viser at Norge ikke tar ut potensialet hos de flinkeste elevene. De får ikke en tilpasset opplæring på sitt (høye) nivå, slik at de får realisert sitt potensial. Rapporten sier i tillegg at skolene faktisk har handlingsrom til å tilpasse undervisningen, men ikke benytter det.

Overført til arbeidslivet: Også her overses medarbeidere med stort potensial. Dette er medarbeidere som tenker og agerer annerledes enn røkla. De kan være krevende å forholde seg til, ikke minst å lede, særlig når de er flinkere enn sjefen. 

Hvis det ble gjort en undersøkelse tilsvarende den gjort i skolen om hvor mange flinkiser som fikk blomstre på jobben, skulle det ikke forundre meg om vi her også lå etter andre land.

Med flinkis menes her de som enten har evner, talent eller en faglig dedikasjon og ekspertise langt over gjennomsnittet.

Arbeidslivet tilpasses pragmatikernes verden med idealtid og rammer som beskytter den alminnelige arbeidstaker.

De aller flinkeste blir ofte stoppet av kulturen, kolleger eller ledere. Her hos oss gjør vi det ikke slik. Her hos oss liker vi ikke at noen skiller seg ut. Her hos oss!

Forskning fra Danmark ved Ph.d Helle Hein, viser at normer og regler i arbeidslivet baserer seg på pragmatikernes arbeidsform. De er opptatt av å ha en solid balanse mellom privatliv og arbeidsliv. Det er ikke disse som lanserer de nye, revolusjonerende idéene eller vil jobbe natt og dag for å løse en tilsynelatende umulig oppgave.  Pragmatikerne utgjør majoriteten av ansatte. De er viktige og leverer en god jobb, men viser ofte liten forståelse for flinkisene som ikke har samme fokus og prioriteringer på jobb som dem.

Arbeidslivets «elever med stort læringspotensial» er skadelidende. De må innordne seg en kultur som ikke fremmer innovasjon og nye tanker, prøving og feiling. Innovasjonsarbeid er forbundet med risiko, og i tillegg tar det tid. Denne tiden er sjelden satt av. Som i skolen finnes også handlingsrommet i bedriftene, men det benyttes ikke slik at medarbeiderne kan ta ut sitt potensial.  Ledere, som lærere, må forstå behovet for tilrettelegging for flinkisene og ta action på det. Petter Smart-bedrifter som 3M og Google har forstått det, og legger til rette for at medarbeidere skal få dyrke innovative idéer i beste arbeidstid.  Det kan også norske bedrifter og ledere gjøre. Man behøver ikke være et stort, internasjonalt selskap.

Flinkisene må skjermes, gis ressurser og oppmuntres til å jobbe med innovasjon og utvikling.  Dette handler ikke bare om motivasjon av den enkelte medarbeider, det handler om noe mye viktigere:

Uten tilrettelegging og forståelse for flinkisene blir det rett og slett ingen banebrytende oppfinnelser og nytenkning. Det er synd å si det, men vi andre, vi helt alminnelige, representerer ikke fremtidig vekst og utvikling. Vi bidrar i beste fall til status quo.

 

 

 

Vivi-Ann HildeVivi-Ann holder kurset «Ledelse av høyt spesialiserte medarbeidere». Velkommen til å ta kontakt for nærmere informasjon.
Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Hun er MBTI-sertifisert og leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag. Hun ble nylig kåret til årets kursleder hos Confex, Norges største kurs- og konferansearrangør.  Vivi-Ann er skribent innen ledelse for E24.no.
Les flere innlegg av Vivi-Ann på bloggen http://hildeombusiness.no/   

Jekk opp forventningene, damer! Ingen grunn til å få lavere lønn enn gutta.

IMG_01272Alle vet at menn tjener mer enn kvinner. Men du trodde kanskje at det var før og ikke nå, og at dagens unge kvinner tjener like godt som jevngamle menn. Da må du tro om igjen.
NITO, Norges største ingeniør- og teknologorganisasjon, har nylig gjennomført en stor lønnsundersøkelse blant sine medlemmer.

Der fremkommer det at menn tjener 17 % mer enn kvinner.  Dette er snittet for alle aldre, alle bransjer, offentlig og privat.

Når det gjelder nyutdannete er forskjellen 8 %. Vi har altså en situasjon hvor lønnsforskjellen er etablert fra dag 1 og den øker etter som årene går.

 

Hva skyldes denne forskjellen? Hvis vi ser bort fra muligheten for bevisst diskriminering hos arbeidsgiverne, så viser undersøkelsen to interessante forhold som svekker kvinners lønnsposisjon.

  1. Kvinnene har lavere forventninger til lønn.
  2. Kvinner forhandler i mindre grad om lønn ved skifte av jobb.

 

forhandlinger 3

Forventninger

De nyutdannete ble spurt om hvilke lønnsforventninger de hadde. De fleste forventet mellom 440 000 og 499 000 i sin første jobb. Det gjaldt både kvinner og menn.  Under dette nivået var kvinnene i flertall. Men da det kom til forventninger over kr 500 000, var det et annet bilde: 28 % av mennene forventet dette, mot bare 12 % av kvinnene.

Kvinnene går altså ut i arbeidslivet med lavere forventninger. Her snakker vi om unge kvinner med høyere utdannelse, oppvokst i en tid med likestilling og troen på likeverd.

Vi vet at våre forventninger påvirker vår adferd som igjen påvirker våre resultater. Så når vi forventer lite, får vi lite. Når vi forventer mye, får vi mye.

Noen hevder at de lave forventningene skyldes at kvinner har mindre testosteron, et hormon som gir selvtillit og overmot.  Dette kan forklare lavere forventninger og i noen tilfeller også et mer realistisk bilde av egen verdi.

Kvinner setter i større grad enn menn sin lit til at systemet fungerer rettferdig, og at de vil få den lønnen de fortjener. Denne innstillingen er uheldig og hemmer muligheten for høyere lønn.

 

Forhandlingerforhandlinger2

Alle ble spurt om hvorvidt de forhandlet om lønn forrige gang de skiftet jobb. Her svarte 54 % av mennene at de gjorde det, mot bare 38 % av kvinnene.  Denne forskjellen vil også påvirke lønnsstatistikken. Den som forhandler øker selvfølgelig sine sjanser for å få høyere lønn, så flere av mennene bør også forhandle.

Noen vil sikkert hevde at dette bildet ikke gjelder alle og at de kjenner damer som tjener bedre enn gutta. Mulig det, men de damene er fortsatt unntaket.

 

Denne lønnsforskjellen er ikke en situasjon kvinner eller bedrifter kan være bekjent av. All endring starter med en bevisstgjøring, så det er bare å ta tak!

Dette må du gjøre, kvinne:

  • Be om mer. Det første tilbudet du får er sjelden endelig. Motparten har nesten alltid noe å gå på. Dette gjelder både i første jobb og senere i karrieren.
  • Tøff deg opp. Se Ted Talk-hiten til Amy Scully, «Your body language shapes who you are». Forskning viser at ved å gjøre såkalt power-posing i 2 minutter kan du øke testosteronet og redusere stresshormonet kortisol. En gevinst ved økt testosteron er at du er villig til å ta høyere risiko. Det kommer bra med i lønnsforhandlinger.
  • Ta sjanser. La det stå til! Hva er det verste som kan skje hvis du ber om høyere lønn.
  • Snakk med erfarne damer og menn som vil deg vel.
  • Øk din bevissthet på hva som gir akkurat deg selvtillit. Noen får økt selvtillit av kunnskap, andre av å trene, noen av mental trening osv.
  • Lær deg forhandlinger.
    • Det er alltid noe å hente.
    • Den viktigste fasen i en forhandling er forberedelsene.
    • Hva kan du gi og hva kan du få. Identifiser dine spillkort.
  • Øv deg på forhandlinger. Rollespill!
  • Skjønn systemet
    • Det er ikke nok å være flink, du må være smart. Gode betingelser kastes ikke etter deg, du må be om det. Snakk med andre og lær om hvordan systemet fungerer og hva som skal til i din bedrift.

 

Og til bedrifter og ledere som ansetter kvinner:

  • Vær bevisst på lønnsforskjellene som lett oppstår. For hvem vil vel være bekjent av å forskjellsbehandle.
  • Ikke utnytt en dårlig forhandler! (Selv om det kan være fristende!)
  • Sett lønnsnivå i forkant, uavhengig om det er kvinne eller mann som får jobben. Dette er lettere når det gjelder nyutdannede. Lønnsdifferensiering blir mer naturlig når arbeidstakerne er erfarne, men selv der, vær bevisst.

Det er mange grunner, men ingen gode, til at kvinner skal tjene mindre enn menn. Så kom igjen kvinner, start å forhandle og jekk opp forventningene!

Lykke til!

 

 

 

På besøk på NHH for å gjøre mitt. Les artikkelen i K7 Bulletin Vil gjøre jenter til bedre forhandlere.

Vivi-Ann HildeVivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Hun er MBTI-sertifisert og leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag.
Vivi-Ann er ekspertkommentator og skribent innen ledelse for E24.no.

Velkommen til å ta kontakt hvis du vil utvikle dine forhandlingferdigheter!

Vækerøveien – Det er lov å beklage!

32-bussenJeg sogner til Vækerøveien i Oslo. Det er en smal, gammel vei og er hovedinnfartsåren til ca halvparten av befolkningen på Oslo Vest. Her går det bare en buss, 32-bussen som på det meste går hvert kvarter.

Her forleden ble det plutselig innført et 400 meter langt bussfelt i den delen av Vækerøveien der det er 2 filer. Samme sted kommer også Bærumsveien ut i Vækerøveien.

Resultat: Trafikkaos. Stillestående køer både i Vækerøveien og i Bærumsveien. Bussen blir også stående fast i køen. Strekninger som før tok 5 minutter, tar nå 30 minutter.

Forklaring: Bymiljøetaten hevder det er et tiltak som skal ses i sammenheng med arbeid i Granfoss-tunellen og at det skal hjelpe kollektivtrafikken.

Dette tiltaket hjelper dessverre ingen. Alle rammes: Bilistene, busspassasjerene, fotgjengere og beboere. Bussen taper like mye tid som oss andre.  Når den endelig kommer ned i sitt nye bussfelt, hjelper det ikke at det går raskt i 400 meter når den akkurat har tapt 30 minutter i køen.

32-bussen er for øvrig blitt et mareritt. Før var den bare full i rushtiden. Nå er den full, forsinket og stillestående. Stakkars sjåfører! I dag ble den målt med 3,1 km i gjennomsnittsfart nedover Vækerøveien. Flere har derfor valgt å begynne å kjøre bil igjen. I bilen får de sitteplass, kaffe og radio.

Noen vil kanskje hevde at det bare er å tilpasse seg. Men for folk flest er det ikke stort mer å tilpasse. Facebook-gruppen med over 2000 medlemmer viser nabolagets frustrasjon og fortvilelse.  Facebook-gruppen

 

Med god vilje kan vi anta at idémakerne som står bak dette har blitt tatt på sengen av resultatene.

På spørsmål om når ordningen kan endres svarer Bymiljøetatens representant at det skal gjøres en evaluering nærmere jul.

I privat næringsliv ville en så dårlig beslutning blitt reversert øyeblikkelig. En så sendrektig holdning ville aldri blitt akseptert. Vedkommende ville blitt leid ut av sitt kontor, for å bli erstattet med en mer handlekraftig person.

Mitt råd til Bymiljøetaten er å fremstå mer offensive og som en instans som klarer å se totaliteten og konsekvenser av beslutninger, og være en god etat for sine innbyggere.

Etatens holdning til befolkningen og den mangelfulle og inkonsekvente informasjon som gis, er egnet til å skape frustrasjon og forakt.

Det er lov å ta feil. Det er lov å si, «Beklager, dette hadde uønskete konsekvenser! Dette vil vi straks gjøre noe med.». Det vitner om klokhet. Det har vi dessverre ikke sett til nå.

 

 

Vivi-Ann Hilde

Beboer Bjørnsletta