Kategoriarkiv: Ledelse

Leders rolle når ressursene er knappe

Publisert av
Svar

De fleste ledere opplever økt krav til effektivitet fra styre og eiere. Færre skal produsere mer for mindre kostnad. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor.

Som leder er du ansvarlig for å bruke ressursene riktig. Oppgaveorientering er en av de 5 grunnstenene i ledelse og handler om hvordan du prioriterer ressursene for å nå mål. Ressurser kan være penger, budsjetter, mennesker, maskiner og utstyr og ikke minst tid.

Hadde bedriftene hatt store mengder ledige ressurser, ville ikke effektivitet vært så viktig. Men både i privat og offentlig sektor er det knapphet på ressurser, så det avgjørende å bruke dem smartest mulig.

Slik gjør du det:

Sett mål for hva dere skal få til

Gjør prioriteringer i forhold til målene

Siden prioriteringer skal gjøres i forhold til mål, er det så viktig at dere har tydelige og gode mål. Hvis dere ikke har det, får det følgeskader, for det blir veldig vanskelig å gjøre gode prioriteringer.

Når du og teamet gjør prioriteringer, blir dere enige om de viktigste tiltakene som skal iverksettes og når.

Deleger oppgaver

Hensikten med å delegere er å øke effektiviteten. Altfor mange ledere gjør arbeid som de godt kunne delegert til medarbeidere. Dette går på bekostning av oppgaver du som leder er ansvarlig for, for eksempel strategi og planlegging. Dette må du rydde tid til. Du kan også ha personer i teamet som har et spesielt talent innen et relevant område. Det er sløsing med ressurser hvis du ikke ser og utnytter dette.

Du skal ikke være redd for å delegere. Du gjør det ikke for å bli kvitt kjedelig arbeid, men for å bruke ressursene smartest mulig. Og husk at det i ditt mandat skal stå at du har ansvar for delegering. Dette er nemlig et område særlig ledere uten personalansvar møter motstand på.

Stephen Covey har skrevet flere bestselgere om effektivitet og han er også kjent for sin prioriteringsmatrise. Den har 4 kvadranter med aksene haster og viktig. De ulike aktivitetene ses i forhold til målet. Mange er svært mye i kvadrant 1 hvor det haster og er viktig.  Dette er utmattende over tid. Hvis du og teamet er for mye her er konsekvensene utbrenthet og at dere stadig må drive med brannslokking.  Målet er å bevege seg mer over til kvadrant 2. Der har du det viktige arbeidet som ikke haster veldig. Dette kan være planlegging, utvikling, samtaler med medarbeidere og rett og slett tilstedeværelse. Når du og teamet er mer i denne kvadranten, får dere bedre kontroll og en bedre hverdag. For å komme dit må du sette av tid til opplæring for å kunne delegere og gjøre medarbeiderne selvstendige.

Ta beslutninger

Det er mange som lider av beslutningsvegring og som ikke tar en beslutning før de er tvunget til det. De dekker seg gjerne bak at de vil ha mer informasjon for å kunne ta en enda bedre beslutning. Husk at tilstrekkelig informasjon er godt nok.

Hvis du er en type som bruker lang tid på beslutninger, vær på vakt. Unngå å bli en flaskehals i teamet. Kanskje merker du ikke selv at beslutningsprosessene halter. Hør med gjengen!

Hjelp deg selv og medarbeidere til selvledelse

Effektivitet handler mye om optimal bruk av ressurser. Dette gjelder fra individ- til bedriftsnivå. På individnivå går det på hvordan man bruker sin egen tid. Fokuserer man på riktige oppgaver? Effektiviteten varierer enormt mellom medarbeidere. Som leder må du følge med på dette. Medarbeidere som ikke får ting unna trenger å bli utfordret og coachet på måten de jobber på. Folk gjør så godt de kan, men uten tilbakemeldinger vil de fortsette å jobbe slik de gjør. Lær gjerne av hverandre: Hva gjør de som er effektive? Hvilke arbeidsoppgaver kan du droppe? Hva kan du gjøre annerledes osv. Kanskje er det ikke bare medarbeiderne, men også du som leder som strever med å få tingene gjort. Mitt tips er å la deg utfordre. Enten av andre ledere, av medarbeidere eller av en coach. Når jeg sier at du skal la deg utfordre er det fordi de fleste etablerer sine vaner og måter å jobbe på slik de tror er best. De har derfor problemer med selv å se hva de kan gjøre annerledes.

Mange blir uvel bare de hører ordet effektivitet. De tenker at det handler om å jobbe raskere og mer. Men effektivitet handler i aller størst grad om å gjøre de riktige tingene og finne en god struktur for arbeidet for deg og teamet ditt. Lykke til!

Jeg heter Vivi-Ann Hilde og er partner i konsulentselskapet Considium . Vi bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Jeg er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Vivi-Ann har kurset Lederrollen uten personalansvar hos Videocation.no. Der gir jeg korte leksjoner med tips til deg og andre ledere for hvordan lykkes i rollen og få teamet med mot felles mål.


Jeg leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag. Les flere av mine innlegg på bloggen http://hildeombusiness.no/   

Få teamet med på endringer

Publisert av
Svar

Der det er endringer, er det utfordringer. Det er jo lettest å slippe å endre seg. Da kan man gjøre det man alltid har gjort og må ikke anstrenge seg for å lære nye ting. Det er lett å bli selvtilfreds og undervurdere betydningen av endring hvis man i øyeblikket gjør det veldig bra. Det gjelder bedrifter og det gjelder mennesker. Men uten endring og utvikling vil din suksess være kortvarig.

Som leder er du ansvarlig for å innføre endringer i din enhet. Den største utfordringen er at mange ikke ser poenget i endringen.

Hvorfor endre

I utgangspunktet initieres alle endringer for at noe skal bli til det bedre. Det kan være at selskapets tjenester skal bli mer effektive og konkurransedyktige og for mange bedrifter er endringene avgjørende for å overleve.

Motstand mot endring

Den gode intensjonen bak endringen har gjerne kokt vekk i kålen på sin vei fra selskapets ledelse og ned til medarbeiderne. Det de ofte ser er nedbemanning, kostnadsreduksjoner og at de må ut i åpent landskap. Og hvis de ikke ser poenget i endringen, vil det naturlig nok komme motstand. Det er akkurat som i salg. Hvis kunden ikke ser verdien, eller poenget i ditt forslag, vil han ikke kjøpe.

Noen liker endringer mer enn andre. Men mange reagerer instinktivt med «Kan det være nødvendig?» De kan selvfølgelig ha et poeng. Ikke alle endringer er nødvendigvis så smarte.

Leders rolle ved endring

Som leder må du komme på banen og forklare hvorfor denne endringen er smart for bedriften. Hvis du selv heller ikke synes endringen er en god idé, må du anstrenge deg for å finne hensikten bak og hva som vil være positivt. Som leder kan du nemlig ikke si til dine folk at du synes endringen er bak mål og aldri skulle blitt gjennomført. Det er illojalt, og som leder må du være lojal til beslutninger fattet over deg. Men det betyr ikke at du må late som det er lett. Du kan for eksempel si at «Ja, jeg synes også det er trist at vi må nedbemanne og at vi mister gode kolleger. Men vi gjør det for at vi skal overleve som selskap, at vi skal ha en kostnadsbase som gjør oss konkurransedyktige i markedet».

Gi håp

Det du ikke bør si er: «Dette er tøffe tider og det blir ikke bedre».  I grunnstenen Endringsorientering ligger både å skape forståelse for endringen, samt å gi håp for fremtiden. Oppegående medarbeidere som hører at det ikke blir bedre, vil finne seg et sted der det er håp.

Winston Churchill lovet under 2.verdenskrig Blood, sweat and tears og med seier i etterkant. Det var jo ikke Blood, sweat and tears and then you die.

Visjonær ledelse

Endringsorientering kalles også visjonær ledelse. Du har sikkert lagt merke til at veldig mange nye bedrifter i dag har en visjon som peker inn i en bedre verden. Stadig flere, spesielt unge, høyt utdannete mennesker, motiveres av å være med på noe som er større enn dem selv.

Han bygger en katedral!

Den kjente metaforen om murerne illustrerer betydningen av en visjon.
En forbipasserende møter to murere og spurte først den ene mureren: Hva gjør du? Jeg murer, svarte han. Så gikk han videre og spurte den andre: Hva gjør du? Han svarte: Jeg bygger en katedral!  Det er ikke vanskelig å forstå hvilken av de to murerne som opplevde mest mening i sitt arbeid.

Flere grunner til motstand mot endringer

Vet

Motstand mot endring kan komme av manglende kunnskap, at medarbeider ikke vet. Motstand mot innføring av nye IT-systemer kan skyldes manglende datakunnskap. Da er opplæring på sin plass.

Kan

For å få til endringer må både vet, vil og kan være på plass. Kan – for å få til noe må du øve. Som voksen kan det være krevende å øve på ting man ikke kan. Du er utenfor komfortsonen. De fleste av oss går ikke utenfor komfortsonen frivillig. Jeg har for eksempel begynt å spille golf. Hvor vanskelig kan det være, liksom. Du aner ikke.  Hadde det ikke vært for den siste ringen, nemlig vil, hadde jeg gitt meg ganske raskt.

Vil

Vil, der har vi verdien, at man ser poenget i å tilegne seg kunnskap eller anstrenge seg for å øve og for å være utenfor komfortsonen. Som leder må du må hjelpe medarbeidere til å se verdien i endringer.

Jeg vet jeg burde….

Du har sikkert hørt folk si; jeg vet jeg burde…. Jeg burde slutte å røyke, legge meg tidligere, være mer forberedt osv. Jeg vet jeg burde. Når noen sier dette kan du være sikker på at det ikke blir noen adferdsendring. De ser ikke nok verdi i å anstrenge seg for å endre seg. De vil ikke. Behaget ved å røyke, være sent oppe om kveld og jobbe lite er større enn gevinsten.


Dette gjør du for å få teamet med på endringer

Selg idéen

  • Først til deg selv – så de andre
  • Hvorfor skal vi gjøre dette

Identifiser hva som kan skape motstand og jobb med det

  • Er det mangel på kunnskap
  • Mangel på trening
  • Mangel på motivasjon

Identifiser motstandere for påvirkning

Involver opinionsledere for støtte

Kommuniser og informer

Løft blikket – ha en visjon

Gi håp for fremtiden

Bruk relasjonsledelse – se og kjenn den enkelte medarbeider

Vær en rollemodell!

Jeg heter Vivi-Ann Hilde og er partner i konsulentselskapet Considium . Vi bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Jeg er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Vivi-Ann har kurset Lederrollen uten personalansvar hos Videocation.no. Der gir jeg korte leksjoner med tips til deg og andre ledere for hvordan lykkes i rollen og få teamet med mot felles mål.


Jeg leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag. Les flere av mine innlegg på bloggen http://hildeombusiness.no/   

Ledelse etter pandemien. Vanskelig. Viktig. Her er 3 grep for å lykkes.

Publisert av
Svar
På besøk hos Finansforbundet. Gruppe av ledere som diskuterer hva som er god ledelse etter pandemien.

Det er spennende tider i arbeidslivet.  Etter to år med pandemi er vi midt i en endring vi ikke vet hvor ender.

På rekordtid har folk endret vaner. Nå er hjemmekontor den nye normalen. Ledere og medarbeidere har i løpet av pandemien nådd en digital modenhet ekspertene trodde det ville ta mange år å nå.

Noen trender var i gang før pandemien også. Digitalisering, fokus på miljøet og unge mennesker som etterlyste meningen med det hele.  Pandemien har forsterket trendene og gitt oss nye utfordringer. Undersøkelser viser blant annet følgende

  • Mindre trivsel og lojalitet til jobben. Flere vil skifte jobb
  • Mange ønsker ikke å bruke tid på å reise til en arbeidsplass
  • Eldre vil gå av før
  • Økt fokus på balanse i livet. Stadig flere vil bruke mer tid på annet enn jobb, blant annet familie og egen helse
  • Økt konkurranse om ressursene blant bedrifter
  • Medarbeidere har nye krav og forventninger til leder og arbeidsplass

I tillegg til alle disse utfordringene, må ledere fremover håndtere nye og krevende problemstillinger.

  • Ettertraktete medarbeidere forventer økt fleksibilitet på når og hvor de skal jobbe. Påbud om oppmøte på kontoret blir møtt med utsagn som «Gammeldags! Uaktuelt for meg å jobbe et sånt sted»!
  •  Medarbeidere har forskjellige ønsker. Noen vil være mest mulig på kontoret. Andre vil helst ikke være der.
  • Hybride løsninger møter ikke behovet til nye medarbeidere. De ønsker å bli kjent med alle fortest mulig.
  • De mest kunnskapsrike og erfarne trives ofte best på hjemmekontoret og det går ut over læring og kompetansedeling.
  • Flere jobber seg til utbrenthet på hjemmekontoret. Mangel på grenser i forhold til jobb rammer både ledere og medarbeidere.

Men som leder møter du virkeligheten. Du skal ta ansvar for å stoppe utviklingen med synkende lojalitet til arbeidsplassen, eldre som vil gå av tidligere, ressurser som konkurrenter vil snappe osv. Du skal rett og slett ta ledergrep som gjør at medarbeidere trives hos akkurat deg, hos ditt team, hos din bedrift. Tiden er inne for god ledelse!

Bedriftene lager nye regler og forsøker etter beste evne å håndtere situasjonen:

  • Så og så mange dager hjemmekontor i uken.
  • Slik skal vi gjennomføre gode digitale møter.
  • 10 minutter pause mellom alle digitale møter.
  • Vi kan friste med ditt og datt for de som velger kontoret foran hjemmekontoret.
  • Osv osv

Folk er forskjellige. Per håndterer hjemmekontor bra. Pål passer ikke på hjemmekontor. Pål har verken selvdisiplin eller selvinnsikt. Men Pål har et sterkt ønske om hjemmekontor. Mest mulig.

Du må begynne med forskjellsbehandling. 2 dager hjemmekontor er regelen, men dessverre, Pål. Ikke for deg. Det heter situasjonsbestemt ledelse, og krever mer av deg som leder.

Her er 3 gode ledergrep for post pandemi ledelse:

  • Praktiser relasjonsledelse. Vi har vært gjennom en lang pandemi. Ansatte føler seg ikke hørt og sett. De trives dårligere og føler mindre tilknytning til jobben. Relasjonsledelse innebærer å se og ta seg tid til hver og en av dine medarbeidere.
    • Hvordan har du det?
    • Hva er viktig for deg i jobben nå?
    • Hvordan er balansen din mellom jobb og fritid?
    • Hvordan kan jeg som leder bidra til at du trives på jobben?
  • Skap teamfølelse. En av de viktigste motivasjonsfaktorene heter tilhørighet. Det er å være en del av et team og et sosialt fellesskap på jobben. Derfor skal du nå styrke teamet og samholdet der. Dette vil være viktig for at medarbeidere skal se verdien av å komme tilbake til kontoret.
    • Bidra til å skape psykologisk trygghet i teamet. Da er det er lov å være uenig og vise usikkerhet. Som leder er du en rollemodell. Du må derfor gå foran som et godt eksempel.
    • Sett mål sammen med teamet for hva dere skal få til.  Etabler prosesser som gjør at medarbeiderne blir hverandres støttespillere og ikke konkurrenter.
    • Vær fysisk sammen, ikke bare i arbeidstiden. Sørg for å ha noen hyggelige samlinger utenfor jobben også.
  • Bruk teamet i problemløsning. Selv om ledelsen i bedriften har gitt generelle føringer for hjemmekontor og annen praksis i post pandemien, skal du involvere ditt team i hvordan dere skal praktisere den nye virkeligheten.
    • Hvilke utfordringer har teamet og hvordan anbefaler de å håndtere disse?
    • Hva er ekstra krevende?
    • Hvordan skal dere sikre trivsel og resultater?

Det er spennende tider. Nå kan du som leder virkelig gjøre en forskjell. Benytt anledningen til å ta ditt team inn i en ny tid. Og til faktisk å beholde dem!

Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Vivi-Ann er ekspert i forhandlingsteknikk og leverer skreddersydd trening i bedrifter tilpasset deres forhandlingssituasjoner. Se video med Vivi-Ann på Videocation.no om forhandlingsteknikk.
Vivi-Ann leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag. Les flere innlegg av Vivi-Ann på bloggen http://hildeombusiness.no/   

Ny som leder

Publisert av
Svar

Har du fått en lederjobb? Gratulerer!

Nå gjelder det å holde hodet kaldt. Den første tiden kan være overveldende. Nye ledere opplever et hav av forventninger, velmente tips og råd fra venner og kolleger som vil fortelle deg hva de mener du skal gjøre. Og selv om du har rykket opp til å bli leder og kjenner bedriften fra før, vil din nye rolle kreve masse av deg.

Så hvordan skal du gå frem for å lykkes som ny leder? Basert på egen erfaring og arbeid med mange nye og erfarne ledere, har jeg laget en liste med 6 råd som jeg håper kan bidra til at du lykkes som ny leder.

1.Slipp din tidligere rolle

De aller fleste blir ledere fordi de har vært flinke til noe. Som leder skal du lykkes gjennom andre. Det er ikke primært dine prestasjoner som vil gi resultatene, men din ledelse og samordning av andres prestasjoner.  Du skal derfor holde fingrene vekk fra faget og la de som nå har ansvar for oppgavene få utføre dem. Du kan selvfølgelig bruke din kunnskap fra tidligere roller, men du skal ikke fortsette å gjøre det samme du gjorde tidligere. Til alle roller er det knyttet forventninger, det er de du skal levere i henhold til. Så skaff deg raskt en god oversikt over hva som forventes av din nye rolle.

2. Gjør forventningsavklaringer

Du skal avklare forventinger med dine medarbeidere og din egen leder så fort som mulig i din nye jobb. Jo mer konkret jo bedre. Spør din leder; Hva forventer du av meg? Hva vil det si å gjøre en god jobb? Hva har jeg da levert i løpet av de tre første månedene, det første halve og hele året?  Er det noe spesielt jeg skal prioritere? Du forteller også leder hva du forventer av han eller henne. Tenk nøye gjennom dette før du tar samtalen.

Medarbeiderne dine kan komme med sine forventninger til deg, og du til dem. All tilfredshet henger sammen med de forventninger som er, så det er svært viktig å kjenne dem. Noen forventninger kan komme som en overraskelse, mens andre kan være lette å levere på. Noen er kanskje urealistiske eller uønsket. Da er det viktig at de kommer frem i lyset, slik at dere kan avklare hvordan de skal håndteres.

3. Lag en læringsplan

Tiden går svært fort når du har ny lederjobb. Det er masse å sette seg inn i og ansatte i bedriften vil ha forskjellige råd til deg om hva du skal lære og prioritere. Noen vil forsøke å påvirke deg til å prioritere deres områder. Når du er ny i rollen, er det greit å stille masse spørsmål, inkludert de «dumme». Men når du har vært i jobben en stund er det mange ting du bør ha lært deg. Derfor skal du lage en god plan for hva du skal lære. Og hva skal du lære? Hvor dypt ned i materien må du gå? Det skal du finne en egnet person som kan fortelle deg. En som har overblikk og erfaring og ikke har særinteresse i et spesifikt område. Når du vet hva du må lære, vil du få en økt trygghet i rollen. Du skal ikke komme i den situasjonen at du aldri føler du blir flink nok. I tillegg til hva du skal lære, skal det i planen stå hvem du skal lære det av, samt tidsfrist for læringen.

4. Finn en god rådgiver

Det kan du finne på jobben, blant venner eller hos profesjonelle rådgivere.  Men det er viktig at rådgiveren er en som kan både støtte og utfordre deg og gi deg gode råd.

Med rådgiveren kan du snakke om hvordan du skal utøve ditt lederskap, hvordan du skal sette grenser, hva du skal prioritere og hva du skal si ja eller nei til. I tillegg kan du ta opp situasjoner du finner krevende og diskutere ulike forslag til håndtering.

Forhåpentligvis vil du også ha gode samtaler om jobben med din egen leder. Men en egen rådgiver er alltid gull. 

5. Balanser oppover og nedover

Din viktigste premissgiver for en god karriere er din egen leder. Du skal gjøre alt som står i din makt for å få en god relasjon med han eller henne. Som leder må du være lojal overfor tiltak og beslutninger som kommer fra din leder og ledelsen generelt. Men samtidig skal du være en god leder nedover. Dine medarbeidere skal oppleve at du har integritet og taler deres sak, ikke at du er en person som bare er opptatt av å tilfredsstille nivået over.  Å mestre den balansen er avgjørende for at du får tillit, både oppover og nedover i bedriften.

6. Ta deg tid til refleksjon

Lederrollen er travel og mange ledere har nok med å holde hodet over vannet og få jobben gjort. I den situasjonen er det lett for at du ikke husker på å sette av tid til å tenke. Manglende refleksjon rundt eget lederskap er en vanlig grunn til at ledere forsømmer seg. Når medarbeidere klager på ledere, er det ofte på de mest selvfølgelig ting. Vanlig kritikk av ledere er for eksempel at de ikke ser sine medarbeidere, at de ikke gir tilbakemeldinger og at de skyver problemer under teppet. De fleste ledere vet at dette er noe de skulle ha gjort. Når det likevel så ofte glipper, er det i mangel på refleksjon rundt hvordan man faktisk utøver sin ledelse.

I ditt lederskap skal du være deg selv. Men du skal tenke godt gjennom hva du ønsker å stå for og hvordan du skal vise det.

Lykke til i lederjobben!

Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Hun er MBTI-sertifisert og leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag. Les flere innlegg av Vivi-Ann på bloggen http://hildeombusiness.no/   

Hvordan skape verdens beste team av en gjeng med individualister? 3 råd fra en som har gjort det

Publisert av
Svar

Jeg bor i nabolaget til Eirik Myhr Nossum. Når vi møtes snakker vi gjerne om ledelse.  

Eirik Myhr Nossum er trener for herrelandslaget i langrenn. På laget har han verdens beste skiløpere, sterke individualister som konkurrerer om plass på laget og på pallen.

Eirik er ansatt for å oppnå resultater. Riktignok er det noe spesielt rundt jobben hans, men til syvende og sist har han samme utfordring som alle andre ledere: Hvordan få teamet med mot felles mål og oppnå ønskete resultater.

Eirik har en klar ledelsesfilosofi. Han tror sterkt på at et lag som hjelper hverandre blir sterkere og at den enkelte utøver også blir bedre når laget blir bedre.

Utfordringen er å skape en delingskultur som fremmer laget, samtidig som løperne fortsatt skal konkurrere.  I mange individuelle idretter holder utøverne kortene (eller treningsdagboken) tett til brystet og deler ikke kunnskap som kan gjøre andre på laget bedre.

I 2019 i Ski-VM i Seefeld vant Norge 6 av 6 øvelser. Løperne var Martin Johnsrud Sundby, Johannes Høstflot Klæbo, Sjur Røthe, Emil Iversen, Hans Christer Holund og Simen Hegstad Krüger. Bak laguttakene ligger både resultater fra uttaksrenn tidligere i sesongen, men også taktikk og vurderinger underveis.

Det viktigste for treneren er norsk seier. Laget foran utøveren. Dette gjør han for å skape et lag som hjelper hverandre

1.Åpen kommunikasjon

Laguttak i plenum. Da Eirik overtok som landslagstrener innførte han en ny praksis, nemlig presentasjon av laguttaket i plenum. Dette kan virke brutalt. I rommet sitter utøvere som har lagt ned svært mange timer og slit for å komme på laget. Men fordelene er åpenbare; alle hører samme beskjed. Dette hindrer misforståelser og spekulasjoner. Det oppleves rettferdig. Det viste seg at tidligere praksis med individuell formidling skapte misforståelser. Spesielt de som ikke ble tatt ut kunne oppfatte at neste gang, da var de sikret plass.

Eirik er opptatt av at denne form for åpenhet praktiseres med empati.

Feedback mellom utøvere. Eirik oppmuntrer utøverne til å gi hverandre feedback etter trening og renn. De er ute i løypa sammen og kan observere hverandre. Feedback fra en utøver, det vil si en annen ekspert, virker sterkere enn fra treneren som ikke anses som ekspert på samme måte.

2. Skape en delingskultur

Idrettsutøvere i individuelle idretter konkurrerer med hverandre. Intuitivt vil mange holde hemmelig sine beste tips og erfaringer. Frykten er at konkurrentene vil bli bedre enn deg hvis du deler.

Ifølge Eirik gjør deling alle bedre. Han jobber med at utøverne skal se verdien av å dele sine beste tips med laget. Som han hevder, hvis du gir 1 hemmelighet, får du 5 tilbake.

Åpne treningsdagbøker er en del av dette. Hvordan legger en verdensmester opp sin trening. Hva fungerer bra og hva gir resultater.

Rådslagning mellom utøverne. Det er viktig å oppmuntre til deling av råd og tips.  Et råd fra en (annen) verdensmester blir lyttet til.

3. Bruke tid sammen

Tidligere trente utøverne hver for seg utenom skisesongen. Men for å skape et godt team mener Eirik det er viktig at de også utenom sesongen er sammen. 3 av løperne holder til i Trondheims-området, 3 i Oslo. Begge steder trener nå løperne sammen, i stedet for hver for seg.

Ved å bruke tid sammen blir utøverne sammensveiset på en god måte. De blir bedre kjent og utvikler et vennskap. Og når oppgjørets time kommer, hjelper de heller en kompis enn en konkurrent.

Nå vil kanskje noen ledere hevde at deres medarbeidere ikke akkurat har verdensmesterpotensial. Du har det teamet du har. Men hvem vet hvilke resultater dere sammen kan oppnå ved å kommunisere åpent, dele kunnskap og tilbringe tid sammen.

Lykke til!

Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Hun er MBTI-sertifisert og leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag. Les flere innlegg av Vivi-Ann på bloggen http://hildeombusiness.no/   

3 ledertips for håndtering av hjemmekontor og fjernledelse etter korona

Publisert av
Svar

Hjemmekontor og fjernledelse står nå øverst på agendaen i landets bedrifter. Mange ledere er i villrede for hvordan situasjonen skal håndteres.

Arbeidstakere har gjennom mange uker gjort erfaringer med å jobbe fra hjemmekontor. Noen elsker det, andre ikke. Noen team har blitt mer produktive i denne perioden, andre mindre. Hvor godt hjemmekontor fungerer er avhengig både av type jobb som skal utføres, hvilke systemer bedriften har for oppfølging og tilrettelegging, og ikke minst hvilken personlighet og evne til selvledelse den enkelte medarbeider har. Men at bruk av hjemmekontor blir et tema ledere må ta aktivt stilling til, det er sikkert. Ledere og ledergrupper må så fort som mulig ta stilling til hvilken strategi man skal ha for hjemmekontorbruken og kommuniserer dette til organisasjonene. For nå er det er mange og ulike meninger og ønsker ute og går. 

Myndighetene anbefaler fortsatt hjemmekontor i Norge, og dette gjelder spesielt for dem som er avhengig av offentlig transport. Facebooks toppsjef, Mark Zuckerberg, åpner opp for permanent hjemmekontor. Han sier erfaringene har vært gode og at det gir en stor fleksibilitet med hensyn til hvor folk bor. Flere store amerikanske selskaper har signalisert det samme. Telenors konsernsjef, Sigve Brekke, kom nylig på banen med samme budskap.

Imidlertid er det stadig flere som hevder at det er ensomt og demotiverende på hjemmekontor, og at de mest av alt har lyst å være på kontoret og se sine kolleger. I koronatiden var det ikke god dugnadsånd å klage på hjemmekontoret. Samtidig er det mange som liker seg svært godt på hjemmekontoret, enten det er for å få bedre tid, økt frihet eller andre behov dekket.

Så hva er riktig? Og hvem gavner hjemmekontorløsning mest? Arbeidsgiver eller arbeidstaker? I vurderingen av bruk av hjemmekontor i egen bedrift må dere gå systematisk til verks. Involver andre i dette arbeidet. Det kan være eget team, andre ledere eller rådgivere.

  1. Analyser situasjonen
    • Hva er fordeler og ulemper for hjemmekontor i din enhet
    • Har bedriften en policy rundt hjemmekontor som du må påvirke eller ta hensyn til
    • Hvilke lover og regler må dere forholde dere til (blant annet arbeidsmiljøloven og forskrifter om arbeid i eget hjem).
    • Hvilke medarbeidere kan og vil ha hjemmekontor. Dette handler både om personlighet; evne og vilje til å jobbe selvstendig, og om deres hjemmebase er et egnet sted å jobbe. Disse vurderingen må gjøres både av leder og medarbeider. For oppfatningen om hvor god medarbeider er på selvledelse kan godt være forskjellig.
  2. Beslutt rammer og omfang for hjemmekontoret
    • En forutsetning for at hjemmekontor skal bli vellykket, er at dere kan utveksle og dele informasjon på en like god måte som om dere var til stede på jobb. Det betyr teknologiske løsninger, både for lagring og henting av data, som fildeling i Teams, Sharepoint, OneDrive etc og systemer for kommunikasjon, som Teams og Zoom. Folk må ha nett med god kapasitet. Selv om mange ansatte er blitt fortrolig med bruk av videomøter i koronatiden, er det sikkert noen som trenger en grundigere opplæring i teknologien hvis dette skal bli standard arbeidsform.
    • Hvordan skal lederrollen utøves? Ja, fjernledelse er i stor grad basert på tillit. Det betyr at målprosessen med teamet blir ekstra viktig. Hva skal den enkelte medarbeider levere? Hvordan skal du som leder følge opp? Hvordan skal du holde motivasjonen oppe og styrke teamfølelelsen, en forutsetning for trivsel og resultater. Involver teamet i målarbeid. Avklar forventninger begge veier.  Skap en forutsigbarhet.
  3. Sett faste dager som teamet må være fysisk på kontoret
    • Det er avhengig av hva man driver med, men kanskje er det 1-2 ganger i uken, kanskje mer, kanskje mindre. I salgsorganisasjoner er dette helt vanlig, da det gjerne er et ønske om at selgere er minst mulig inne på kontoret og mest mulig ute hos kundene.
    • Å møtes fysisk er viktig for å bevare eller utvikle kultur i et team. Det handler dessuten om noe utover det praktiske, nemlig det menneskelige.
    • Psykiater Finn Skårderud hevder at «Prisen for avstand er større enn vi er klar over. Vi har nervesystemer som er rigget for ansikt-til-ansikt og kropp i samme rom. Vi kommuniserer i stor grad med blikk og kroppsspråk, som forsvinner i det digitale. Fravær av denne naturlige kontakten skaper en uro».

De som ikke har jobb eller har jobber hvor hjemmekontor ikke er mulig, vil kanskje mene at spørsmålene om hjemmekontor er et luksusproblem. Men god ledelse innbefatter håndtering av så mangt, inkludert denne problemstillingen.

Lykke til!

Se bloggen hildeombusiness.no for flere artikler om ledelse.

Artikkelen i E24: Hvordan lage en bra strategi for hjemmekontor og fjernledelse? Her får du 3-trinnsoppskrift.

Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som er kjent for resultatledelse og sitt arbeid med leder- og teamutvikling. For nærmere informasjon er du velkommen til å ta kontakt på hilde@considium.no

Når leder er like redd som alle andre. Om å være en rollemodell.

Publisert av
Svar

Attractive man with beard is driving the ship through rough seas

Mens det fortsatt var passasjerer igjen på det brennende skipet, hoppet kapteinen på Scandinavian Star i livbåten og flyktet fra situasjonen. 

De fleste er nok enige i at den type adferd av en leder er skuffende og absolutt ikke i henhold til forventningene.

Det er mange forventninger til lederrollen, ikke minst i disse dager hvor Corona-viruset gjør situasjonen krevende og uforutsigbar for bedrifter landet over. For mange er det full krise, for andre byr det på økt salg og nye muligheter. Uansett er det for de aller fleste store endringer som skal håndteres på kort varsel. Behovet for god ledelse er ekstra viktig i perioder med kriser og store endringer. Når ting går bra og driften går som planlagt, er det lett å være leder og lett å være ansatt. Man vet hva man skal gjøre. Men når normaliteten forsvinner, da må lederen tre frem og ta ansvar.

Det er knyttet forventninger til alle roller, ikke minst til lederrollen. Hvis du spør folk om hvilke forventninger de har til en leder, blir listen ofte veldig lang. Men jeg kan garantere at få vil svare at leder skal flykte når situasjonen drar seg til.

Det forventes at ledere står last og brast med sine folk. Det forventes at ledere gir beskjed om hva som skal skje og hvor man er på vei. Folket ser til sine ledere i krisetider, enten det gjelder ansatte i en bedrift eller innbyggere i et land. Ledere er rollemodeller, og ekstra synlige og viktige i en krevende tid.

Men hva når leder er like redd som alle andre? Hva når han eller hun ikke har peiling på hva som skjer på verken kort eller lang sikt? Hva når leder egentlig bare ønsker å slippe å stå opp om morgenen for å møte dagens utfordringer? Jeg har snakket med mange ledere i det siste som er redde og i stor tvil, både om hva som vil skje og om bedriften i det hele tatt vil overleve.

For det er ikke lett å vite. Ledere er ikke orakler som har alle svar. De fleste ledere ønsker å gjøre sitt beste, men det er ikke lett for en rasjonell lederhjerne å håndtere en situasjon som ikke ligner noe annet de har erfaring med.

Her kommer derfor noen tips til deg som er leder

  • Håndter din egen frykt
    • Det er lov å være redd, men som leder må du kontrollere din egen frykt. Anerkjenn at du føler frykt, men gjør det du kan for å ta kontroll på den. Ta et mentalt skritt tilbake og se deg selv og situasjonen utenfra. Snakk med folk som virker beroligende på deg. Lær deg noen enkle avspenningsteknikker. Pust!
  • Hold hodet kaldt
    • Beslutt raskt sammen med din ledergruppe hva som nå er de aller viktigste målene på meget kort og litt lenger sikt. Fokuser på disse få og prioriterte målene, enten det er å overleve som bedrift eller det er å klare å levere varene, opprettholde kontakt med kunder osv…….   Hold fast ved målene inntil du må endre dem.
    • Fokuser på det du kan gjøre noe med.
    • Håndter dilemmaer. Veldig mange beslutninger er et valg mellom alternativer hvor ingen er optimale. Nå ser vi eksempler på at myndighetenes valg er mellom folkehelse og landets økonomi. Både du og myndighetene må ta valg som der og da kan virke som de rette, men som kanskje ikke er det. Ikke bli handlingslammet selv om beslutningsgrunnlaget er tynt.
  • Husk: Du er ikke alene
    • Mange ledere føler seg mer alene enn de faktisk er, eller behøver å være. Søk innspill fra andre, om det er andre ledere, egen ledergruppe, noen i ditt nettverk eller eksterne rådgivere.
  • Informer og kommuniser
    • Kjør masse informasjon internt. Vær åpen og ærlig, men husk likevel på å gi håp! Winston Churchill hadde ikke fått mobilisert folket hvis han først lovet «blod, svette og tårer» og deretter spådde at de ville tape krigen til slutt.
    • Etabler faste, digitale møter, både med grupper og 1:1. Jeg snakket akkurat med en leder som hadde lagt inn digital fredagskaffe og digital trim 3 dager i uken. Møtene er en måte å finne normalen i det unormale. I tillegg til informasjon om mål, tiltak, status osv er det en relasjonell arena for trøst og tilhørighet.
    • I en utrygg tid blir det relasjonelle ekstra viktig. Spør medarbeiderne: Hva trenger du av meg som leder?
  • Reframe situasjonen; kan det komme noe positivt ut av det som skjer nå?
    • Det kan være et irriterende spørsmål for den som frykter å miste livsgrunnlaget, men spørsmålet er betimelig og peker fremover. Mange har allerede gjort seg tanker om positive effekter av det som nå skjer. Det kan for eksempel være økt effektivitet gjennom utstrakt bruk av teknologi og nettmøter, mer tid for omtanke og dialog eller nye forretningsidéer.

Lederrollen er ikke noe du er, men noe du gjør. Selv om du har dager hvor du føler deg både udugelig og redd, så får du bare stå opp om morgenen og gjøre det som rollen krever.
For en sann rollemodell forlater ikke det brennende skipet! Lykke til i en krevende tid!

Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Hun er MBTI-sertifisert og leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag. Les flere innlegg av Vivi-Ann på bloggen http://hildeombusiness.no/   

Fakta og følelser i lederrollen

Publisert av
Svar

Jeg møtte nylig en ledergruppe som hadde bygget opp et nytt selskap i et større konsern. Ledergruppen besto av meget flinke og erfarne folk. De var effektive og målrettete og på forbausende kort tid hadde de fått på alt på plass og var i full drift. Så smalt det. Bråk og motstand kom fra mange kanter i det nye selskapet. Ledergruppen ble tatt på sengen; hva i alle dager var det som skjedde? Hvor kom plutselig all motstanden fra?

De hadde glemt å involvere menneskene i organisasjonen.  Medarbeidernes følelser og reaksjoner var uteglemt i ledernes rasjonelle og effektive etableringen av det nye selskapet. Ledergruppen var satt sammen av ganske like profiler; mennesker med fokus på tenkning og logikk, og mindre på empati og interesse for medarbeiderne og deres følelser. 

Kritiske elementer i lederrollen er de menneskene du er leder for, dine relasjoner til dem med vekt på både fakta og følelser. Det er det dere sammen gjør som skaper resultater. En vellykket lederkarriere vil naturlig nok bygge på interesse for mennesker. En leder må være nysgjerrig på hva som driver egne medarbeidere og sammen med dem lære seg å håndtere både fakta og følelser i det daglige arbeidet.

Mange ledere tror at de er mer interesserte i menneskene de leder enn de egentlig er. Fra et rasjonelt utgangspunkt basert på rapporter, analyser, planer etc. oppfatter de seg selv som veldig involverte i virksomheten. Med en ensidig rasjonell virkelighetsoppfatning vil mange blokkere sine muligheter for en vellykket lederkarriere! Det er når ledere med sterk forankring i det logisk rasjonelle ikke tar det emosjonelle på alvor, at det blir problemer. Ved å stole for mye på det rasjonelle og la være å forholde seg til følelser, vil en leder oppleves som fjern, upersonlig og lite interessert i sine medarbeidere.

Det er mange fallgruver ledere med ensidig forankring i det logisk rasjonelle, kan snuble i. Et eksempel er at de for raskt tar rasjonelle, men ofte følelsesmessig uintelligente, beslutninger. Dette møter uventede reaksjoner fra medarbeiderne som opplever lederens beslutninger som meningsløse og reagerer med irritasjon og motvilje. Lederen opplever slike reaksjoner som urettferdige, da beslutningene vurderes som klart rasjonelle og helt nødvendige. Medarbeiderne derimot ser en leder uten emosjonell intelligens!

I virksomheter der endring er en naturlig del av hverdagen, vil god håndtering av både fakta og følelser være en klar forutsetning for å utføre lederjobben. Selv ledere med lang praktisk ledererfaring finner det utfordrende å håndtere både det rasjonelle og det emosjonelle i lederjobben. Håndtering av følelser er ikke «the soft part», men «the hard part» i ledelse og samhandling mellom mennesker.

Gjennomføringskraft skapes gjennom ”aktivering” av menneskelige ressurser. Derfor trenger ledere emosjonell intelligens for å få med seg folk og håndtere både fakta og følelser i endringsarbeidet.

Flere av Norges største selskaper har årlige evalueringer som skal sikre at leder i tillegg til å nå ulike forretningsmessige mål, også scorer godt (nok) på relasjonsledelse. Alle ledere som ønsker en karriere i disse selskapene, må altså ta hensyn til det.

Ikke alle ledere har følelser som del av sin naturlige lederadferd. Men alle kan skjerpe seg og for eksempel begynne med følgende

  1. Erkjenne at ledelse er både fakta og følelser
  2. Søke feedback omkring eget lederskap  
  3. Engasjere og involvere medarbeidere
  4. Utvikle ledelsesprosesser og teamarbeid

Fokuset for ledergruppen fra innledningen, var effektivitet og måloppnåelse. Men det ville det blitt langt mer effektivt hvis de allerede fra starten hadde involvert medarbeiderne. Nå tapte ledergruppen tid på å vinne tilbake tillit, løse konflikter og få gjengen med på laget.  

Fakta pluss følelser er effektivitet.

Kilde: Considium Consulting Group

Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.

Les flere innlegg av Vivi-Ann på bloggen http://hildeombusiness.no/   

Venn med sjefen? Elefanten i rommet!

Publisert av
Svar

Mange er venn med egen leder og felles for de fleste er at de synes det er helt uproblematisk. De er ordentlige mennesker som ikke vil dra fordeler av situasjonen og sjefen er like ordentlig og vil på ingen måte forfordele sin gode venn.

Eller?

Andre kolleger kan jo aldri vite og her ligger problemet.

Hvordan kan øvrige ledere og kolleger vite at

  • deres sideordnede kollega ikke bringer videre informasjon som var gitt i fortrolighet
  • deres kollega ikke utnytter situasjonen for å fremme seg og sitt område og rakke ned på andres
  • leder ikke gir ekstra informasjon eller andre fordeler til sin venn

Vennskap mellom leder og ansatt er på mange arbeidsplasser elefanten i rommet. For hvordan skal man som kollega ta opp problemet, uten å virke både smålig og konspiratorisk.

Det kan være vanskelig nok å være venner med kolleger på samme nivå. Mange har ulik oppfatning av hva et vennskap er og hvordan det skal håndteres på jobben. Det er sikkert ikke bare meg som har hørt om dem som forventer å bli prioritert og informert fordi de er en venn.

På mange arbeidsplasser er det forbudt at leder og ansatt er i et parforhold. Hvis det skjer må en av dem slutte, eller minst overflyttes til en annen avdeling. Parforhold på jobb regnes som en situasjon som kan ha uheldige konsekvenser. Det kan være alt fra lekking av informasjon til dekking av ulovlige handlinger.  Det er ikke sikkert fortroligheten er særlig mindre mellom gode venner enn i et parhold.

Det er vanskelig å unngå at ledere og ansatte er eller blir venner. Norge er et lite land, og mange steder er det ikke så mange arbeidsplasser å velge blant. På jobben deler man ofte både felles interesser, verdier og gleden over å løse utfordringer og nå mål og resultater sammen.  Vennskap oppstår lett i slike situasjoner. Dessuten fungerer det jo som regel greit nok, så hvorfor bekymre seg?

Alt som bidrar til å skape usikkerhet og frykt på en arbeidsplass, er uheldig. Og dette er tross alt en situasjon man kan gjøre noe med:

  • Vær åpen og adresser elefanten i rommet. Leder kan si at han/hun er klar over at vennskapet kan ses på som en utfordring, men at den ansatte behandles som alle andre.
  • Det må være lov for ansatte å stille spørsmål om situasjonen, men samtidig må det være en forventning tilbake at de stoler på leder etter at situasjonen er diskutert
  • Leder og ansatt må ta en prat om situasjoner som kan oppstå og hvordan de skal håndteres, enten det er på jobb eller privat. Hvis ansatt forventer spesialbehandling er det viktig å gjøre det klart at det er uaktuelt. Hvis det ikke aksepteres må leder ta aksjon på at en av dem flyttes.

Ansvaret i konstellasjonen hviler primært på leder, både i forhold til øvrige medarbeidere og til egen venn som heller ikke må behandles dårligere på grunn av sitt vennskap.

Det er selvfølgelig et alternativ å stikke hodet i sanden og håpe på det beste. Men god ledelse er det ikke.

Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.

Hun er MBTI-sertifisert og leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag. Hun ble nylig kåret til årets kursleder hos Confex, Norges største kurs- og konferansearrangør.  Vivi-Ann er skribent innen ledelse for E24.no.
Les flere innlegg av Vivi-Ann på bloggen http://hildeombusiness.no/   

Hvorfor ledere må gi håp i krevende tider

Publisert av
Svar

Det er mye å tenke på i lederrollen. En av de viktigste lederoppgavene er å gi håp.

Denne oppgaven er lett å glemme i en leders travelhet med å levere på mål og resultater og krav og forventninger fra kunder og medarbeidere.

I dag er det endringer i nesten alle bedrifter. Spørsmålet nå er ikke om det er endringer, men hvor omfattende de er. Den teknologiske utviklingen medfører at oppgaver må løses annerledes, selskaper må omorganiseres og effektiviseres. Kundene vil ha tjenester raskere, billigere og bedre.  Denne utviklingen påvirker alle ansatte, som også må endre måten de jobber på.   De fleste finner det mer krevende å endre seg enn å fortsette som før og de stiller seg spørsmålet; Kan det virkelig være nødvendig?  Ansatte ser ofte bare de negative konsekvensene av endringene. Gode kolleger blir sagt opp og forsvinner ut døren. Avdelinger omorganiseres. Det er endrede krav til kompetanse og nye medarbeidere kommer inn og går forbi gamle slitere. Budsjetter krymper, men kravene øker. Selskapet flytter i åpent landskap mot de flestes vilje. Det er mange eksempler på prøvelser ansatte opplever som konsekvens av endringer og dessverre fremstår de i stor grad som negative.

Her kommer leders rolle inn. Leder må gi håp! Alle endringer initieres i utgangspunktet for at noe skal bli til det bedre. Men den gode intensjonen koker ofte vekk i kålen på veien ned til dem som berøres.
Kutt i budsjetter og nedbemanninger er grep mange selskaper må ta for å overleve.
Endring av prosesser er nødvendig å levere tjenester i henhold til markedets nye krav og forventninger.

Leder må skape forståelse for hvorfor disse endringene er nødvendige for bedriften. Leder må gi håp om at det venter noe fint for medarbeiderne i enden av strabasene.

Leder kan anerkjenne at det er tøft, men må samtidig gi håp om at det blir bedre etter at endringene er gjennomført. Hvis leder selv ikke er enig i endringene eller skjønner hva som var intensjonen, må leder jobbe for å identifisere dette. Hvis ikke vil det være vanskelig å utøve lederrollen på en god måte.

Det dummeste en leder kan si er «Det er tøft og det blir ikke bedre». De flinkeste medarbeiderne, de som er attraktive for nye jobber, vil straks forlate en arbeidsplass der det ikke er håp. Hvorfor anstrenge seg der når det likevel ikke nytter?

Fra politikken har vi mange eksempler på at de som lykkes er de som gir velgerne håp om en bedre fremtid. Obama lovet i sin første periode forandringer, deretter at ting skulle bli bedre etter at landet hadde kommet seg gjennom krevende tider. Trump lovet de marginaliserte amerikanerne et bedre liv.  Vår egen politiker, Knut Arild Hareide strever nå med forståelsen for sitt prosjekt om løsrivelse fra Høyre. For hvilket håp signaliserer han til velgere og andre?  Hva skal egentlig bli bedre? Hareide behersker tro og kjærlighet. Men nå har han glemt håpet.

Det er mye å tenke på i lederrollen.

Les mer om håp og endringsledelse i bloggposten
Endringsorientering for å overleve 

E24 Derfor må ledere gi håp i krevende tider.

Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Hun er MBTI-sertifisert og leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag. Les flere innlegg av Vivi-Ann på bloggen http://hildeombusiness.no/