50-årskrisen

Her forleden ringte jeg en headhunter som skulle rekruttere en finansdirektør til et selskap jeg kjenner.  Hos Considium møter og hjelper vi mange ledere som er ute etter ny jobb. En av disse ville trolig passet godt til stillingen som finansdirektør, derfor ringte jeg headhunteren. Han spurte straks: Hvor gammel er han?  57, svarte jeg. Nei dessverre, svarte headhunteren. På min brief står det 35 til 45 år. Det må jeg forholde meg til.

Hvem bestemmer egentlig aldersgrensen som settes i briefen hos headhunterne? Er det kundene, oppdragsgiverne, som aktivt sier: For all del, ikke gi meg en erfaren, voksen person. Finn en som er så ung som mulig, i hvert fall under 45 år!

Eller er det headhunterne som insisterer på å sette disse grensene? I dette tilfelle var headhunteren selv en mann på 57 år med lang erfaring innen rekruttering. Tør han ikke si sin mening til kundene?

For min headhunter skyldte på kunden. Men uansett hvem som bestemte, dette er ikke enestående. I følge Senter for seniorpolitikk har 7 av 10 bedrifter ikke rekruttert medarbeidere over 50 år det siste året. 

091Econa, økonomenes forening, arrangerte nylig et frokostmøte som het «Best før 62?».  Det kunne like gjerne vært «Best før 50?» Econa hadde invitert LO, Spekter, HR Norge og Arbeids- og sosialdepartementet til panelet.

Salen var stappfull av interesserte tilhørere. Alle mulige grupperinger var representert unntatt hovedpersonene, de over 50 år uten jobb. De vil ikke stå frem. De strever med enkeltmannsforetak og jobbsøking og skammen over å være voksen og erfaren og ikke ha jobb.

Det ble ikke så høy temperatur på møtet, for alle var enige om at det er beklagelig at seniorer diskrimineres ved jobbsøking.

Statssekretæren: Politikerne har endret regelverket i favør av seniorer. Det var lett. Det er verre med holdningene.

Econa: Hva skaper disse holdningene? Det må vi tørre å ta i. Er seniorene for dyre? Opptrer de som syvende far i huset? Hvorfor skal for eksempel de over 60 ha en ekstra ferieuke? Det er vel ikke akkurat de som trenger det som mest?

LO: Dette handler om ledelse. Det må være mer fokus på etter- og videreutdanning.

Noen vil sikkert hevde at seniorer ikke er like produktive eller verdifulle medarbeidere som yngre, friske krefter.   Ingen vil ha trege, inkompetente medarbeidere, men det må vi relatere til person og ikke til alder. Det påhviler alle, også de voksne, et ansvar om å holde seg oppdatert.  Faren for å bli akterutseilt er alltid til stede, og den øker med alderen.

Det er krevende å endre holdninger. Først må vi erkjenne at det faktisk er et problem at så få rekrutterer folk over 50.  Så kan vi gjøre følgende:

  1. Basere rekruttering på økonomi og fakta og ikke holdninger og følelser
  • Voksne folk har mye erfaring og kompetanse som gjør at de raskt kan sette seg inn i nye og krevende problemstillinger. I tillegg er de over den travleste tiden på hjemmebane. De har desto mer tid og energi for jobben.
  • Lovverket er endret. Tidligere var pensjonsforpliktelser et fordyrende moment jo eldre den nyrekrutterte var. Det er det ikke lenger.
  • Dagens 50+ er gårsdagens 30-åringer. De trener, reiser, sosialiserer. Den eneste grunnen til at voksne ikke skal jobbe er de som prioriterer fritid foran arbeid. Det er også noen.
  • Samfunnsøkonomisk lønner det seg å ha folk i arbeid.
  1. Rette søkelyset mot rekrutteringsselskapene
  • Utfordre og stille spørsmål ved deres praksis. For eksempel hvorfor bør kandidatene være under 45 år?
  • Be om oversikt over kandidater som er rekruttert de siste årene. Velge vekk selskaper som ikke representerer mangfold, også med hensyn på alder.
  1. Bedrifter og organisasjoner må bestemme seg for det.
  • Utfordre egen praksis på området.
  • Si høyt at hos oss er det også mulighet for å bli ansatt selv om du er voksen.
  • Styrer og ledelse bør gi strategiske føringer på at her skal vi ha de beste, uansett alder.
  1. De voksne må også utfordre seg selv og følge med i tiden.
  • De bør finne seg en yngre mentor eller rådgiver for å sikre at de har grep om tiden.
  • Investere i etterutdannelse og kompetanseutvikling innen nye og nyttige områder.
  1. Øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.
  • Mange voksne som har jobb, tviholder på denne, selv om de burde skifte til noe annet i eller utenfor egen bedrift. Rigide holdninger blant sysselsatte eldre, reduserer lysten hos arbeidsgivere på å få flere av samme sorten. Skal ledere 50+ bli mer attraktive, må de være villige til å gi slipp. 
  • Arbeidsgiverne selv kan tilrettelegge for flere karriereløp, slik at endringer ikke er lik degraderinger, men en naturlig karriereutvikling.

I vårt konsulentselskap er vi mange voksne. Og det er de eldste hos oss som er de mest etterspurte, som fakturerer mest og som derfor er de absolutt mest lønnsomme medarbeiderne i bedriftsøkonomisk forstand.
Den som ler sist ler best!

E24 publiserte denne artikkelen Må erkjenne at det er et problem at få ansetter folk over 50 år. 

Relatert innlegg: Er dagens kvinner 50+ gårsdagens 30+?

IMG_0055

Vivi-Ann Hilde er partner i konsulentselskapet Considium som bistår ledere og organisasjoner med å nå resultater. Vivi-Ann er siviløkonom og har ledererfaring fra merkevare- og konsulentbransjen og jobber med utvikling av selgere, ledere og ledergrupper.
Hun er MBTI-sertifisert og leverer rådgivning, prosesser, kurs og foredrag.
Vivi-Ann er ekspertkommentator og skribent innen ledelse for E24.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *